Steinar Hansen (36)

-     Jeg er A+ sosial, sier Steinar og ler godt.  Jeg er sykt sosial av meg for å si det på den måten.


Gjengangeren med det gode humøret har kort tid igjen av en timåneders dom, og har nå bestemt seg for at nok er nok. Det har vært en lang tankeprosess. Nå er han koblet med en frivillig, har en jobb han skal gå til, og planlegger akedager og andre aktiviteter i Røde Kors.

-     Du er likestilt, og ikke et prosjekt. Du møter mange bra folk og får holde til i fine lokaler. Frivillige og deltagere er så bra flettet sammen at man vet nesten ikke hvem som er hvem. Det synes jeg gjør noe spesielt med miljøet.
Steinar har ikke angret en gang siden han ble med som deltager i Nettverk etter soning.
-     Du blir tatt imot med åpne armer. Jeg kan ikke få skrytt nok av Røde Kors. De er der for deg om du har spørsmål eller bare vil snakke.

Selv om 36-åringen er sosial av natur er det ikke lett å knytte nye bekjentskaper etter at man har vært bak murene en stund.
-     Du må ha en arena. Man kan ikke bare gå på dagligvarebutikken og bli kjent med folk. Da blir man sett på som en skrulling, smiler Steinar.
Nå er han på nettverkshuset i Dynekilgata  på Rosenhof så mye han bare får anledning til.
-     Det er en lettelse å kunne slappe av. Du trenger ikke å bevise at du er en spesiell person. Mange har et standardsyn på de som sitter inne, men det slipper du her. Her kan jeg bare være som jeg er.
I tillegg til ulike aktiviteter er han også koblet med en frivillig, som han møter alt etter når det passer.

-     Det er fint å møte en helt vanlig person, som en venn.  At noen vil gjøre dette gratis sier bare litt om hvilket menneske hun er. Det er bare å ta av seg hatten.

Denne gangen har Steinar tatt tak i seg selv, og i tilegg fått hjelp av familie og Røde Kors.
-     Jeg kan ikke garantere at jeg ikke faller utpå igjen, sier han og tenker seg om.
-     Denne gangen er i alle fall motivasjonen her, og familie og Røde Kors støtter meg. Det er en vitamininnsprøytning. Det vil nok komme tunge stunder, men da har jeg folk å støtte meg til. Jeg har Røde Kors, som gir meg vennskap, familiefølelse og glede, avslutter Steinar ettertenksomt.






Se også: